National Geographics!

Da har jeg vært ute i bushen i snart 2 uker. Tiden går altfor fort, og jeg er fullstendig klar over at det lenge har vært på høy tid med en oppdatering.

Verdt å vite. Dette er ikke en vanlig sightseeing-tur/safari-tur/ta-bilder-av-monumenter-tur. Dette er lissom noe helt annen. Noe jeg aldri har vært borti før. Det er å leve livet sitt blant afrikanere, i en liten afrikansk by. Man drar ikke til og fra jobben. Man bor midt i jobben. Det er lite naturlig å ta frem kameraet, det er ikke de store ”monument-opplevelsene” og det er ikke alt som er like interessant/naturlig å skrive hjem om. Når det er sagt, så er dette noe av det mest spennende jeg har vært med på noen gang. Det er ett eller annet inne i meg som som føler seg hjemme, når jeg er ute.

Jeg befinner meg altså i Nordøst-Kenya - Isiolo, og det kan vanskelig kalles noe annet enn The Bush of Africa, selv om jeg nok skal få oppleve enda friskere utgaver av bush-liv før jeg er hjemme i juni. Dvs... Dette er tross alt en liten by, dog laaaangt fra sivilisasjon. Men heeeelt bush er det jo ikke.

Det er uansett en helt unik opplevelse å bo så tett på lokalbefolkningen i nesten-Afrikabushen. Det kan ikke beskrives. Det er rett og slett noe helt unikt noe. Oslo og Isiolo er to forskjellige verdener, som vanskelig kan beskrives med få ord. Når man da kan gli inn i de daglige gjøremål her, i et samfunn som må sies å være ”urørt” av turisthender, og leve sitt liv som hvit mann, midt i Kenyas utkant... Ja, så er det spesielt, og det kjennes nesten uvirkelig. Noen ganger må jeg klype meg i hånda og sjekke om jeg ser på National Geographics in Africa på TV.

Flere dager i uka besøker vi to landsbyer som ligger rundt byen. Og dèt er virkelig bush. Det er folk som lever liv så milevis langt borte fra alt som heter sivilisajon at man ikke kan unngå å fascinere seg, ei heller filosofere over livets mange utganger. Da går man mange mange mange tiår tilbake til tid. Mens jeg er der gjør jeg nesten ikke annet enn å klype meg i hånda for å sjekke om det er National Geographics jeg ser på... For det er sprøtt.

Oppgavene her nede er også spennende, og det jobbes mot langsiktige mål for landsbyer. Lokale folk her nede har drømmer og visjoner som vi tar del i, og det er sykt spennende. Veldig mye bra skjer her nede, folk er enormt takknemlige for det som gjøres og det er rett og slett gode dager i Afrika for den unge, lovende.

Dette var ikke en spennende oppdatering, ei heller en veldig godt skrevet oppdatering... Men en oppdatering var det!

Er du interessert i å vite mer, så send en mail (kristian_fjeldstad@hotmail.com) eller så snakkes vi når jeg kommer hjem!

Jambo!

kristianfjeldstad.blogspot.com

! BILDESPESIAL ! BILDESPESIAL !


1. Dire Dawa i Etiopia, og gata jeg bodde i. Ikke helt som Oslo 2008, men jeg STORkoste meg...













3. Fottur i en av Etiopias fantastiske fjelldaler... Hyener, kaktuser, lokal befolkning og fantastisk natur!











4. Narkotikaet "Khat". En forferdelig rot til veldig mye av elendigheten i og rundt Afrikas Horn. Ved formiddagstider blir hele byer omgjort til 'Plata'-lignende' steder... Så og si alle er avhengig av narkotikaplanten... Jeg hadde aldri trodd omfanget skulle være så stort, og at det var så utbredt... Utrolig trist...













5. Soloppgang i Mombasa...
Unge, lovende er stadig oppe mellom 5 og 6 hver dag. I Mombasa førte det til en rekke fantastiske velkomster av sola... Her får du noen eksempler på morgenfotografen Fjeldstad i aksjon...






















6. Mombasa var en av byene hvor opptøyene var værst i Kenya. Det var spesielt å kjøre gjennom Mombasa Downtown såpass kort tid etter at flammene var slukket og skriften på veggene tørket... Huset på bildet er totalt-vandalisert..

Tilbake i Nairobi

Vi dro rett fra Etiopia til 1uke påskeferie på stranda i Mombasa. Sist fredag kom jeg nok engang tilbake til leiligheten i Nairobi.
Imorgen(onsdag) pakker vi igjen og drar nordover i Kenya, opp mot Isiolo og Wajir. Stedene vi skulle vært plassert på i januar, men som først får huse oss nå i april. Der er det veldig interessante mennesker og et spennende opplegg som venter på oss...
Der er det visstnok ok internett også, så da skal jeg være litt mer forutsigbar på updatesene..

Stay tuned...
Pass på ræ sjæl!
Takk som følger med på siden...
HEI IGJEN!

Bildet er fra meg som blir påkjørt i Nairobis gater...

Blommenholm

Emily fylte 2år den 18.Mars!
Utrolig trist å gå glipp av en så stor dag. På etterskudd sender jeg mengder med gratulasjoner til det som må være tidenes nydeligste niese.
Bildeserien taler for seg selv...


1.











3.

I Norge

Mens noen i familien rømmer landet og gjør seg travelt opptatt med å fortelle Gode Nyheter på Afrikas Horn, er andre stuck i Oslo og travelt opptatt med å bytte beite.
Nedre Prinsdalsvei ble iløpet av de første månedene av 2008 historie for fam. Fjeldstad. Tilbake står vi igjen med Hauketosvingen 17 som ny besøksadresse.

Vi er alle utrolig fornøyde med det nye huset, og ryktet vil ha det til at det er mer enn åpne dører for alle ansikter, kjente som ukjente... Med Dirrrektør Kjell Badendyck i kjelleren blir det garantert en uforglemmelig opplevelse...

Velkommen!

Bildet er av tidligere familiemedlem Brutus som så gjenkjennelig var selvskreven velkomstkomitè i Nedre Prinsdalsvei 38b.

En annerledes natt

Klokken var 8 på kvelden da jeg på rimelig tom mage slukte godt over ½ kilo kjøtt til sen middag. Vi var rimelig nyankomne i Etiopia og kroppen var enda ikke helt fortrolig med basiluskene som lurer bak enhver sving der nede. Plusser du på at jeg benyttet meg godt av de lokale helters krydder, og samtidig sendte i veg en kjempesmaksprøve av de virkelig lokale helters ubestridte favoritt, geitemagesyre, får du krydderblandingen som garanterer deg en annerledes natt...

Klokken 22.30 gikk jeg å la meg, og skjønte fort at ikke alt var som det skulle i magesekken. Så fort kroppen gikk fra vertikal til horisontal var det som om både geitemagesyra, krydderet og kjøttet tok orkesterplass i ganen, og sammen sendte de av gårde hyppige intervaller med ufrivillig gratisprøver av kveldens smaker. På tross av smaksprøvene viste de ingen tegn til å ville forlate magen for godt helt med det første. Hvertfall ikke uten kamp. Jeg sendte oppskriftsmessig den klassiske ”finger’n” ned i krigen. Mot alle odds klarte trioen å stå imot ”finger’n-ned-i-halsen” taktikken og sengebøtta ble eneste mulighet. Det var to meget smertefulle timer før trioen endelig slapp taket og takket for følget. Jeg rakk akkurat å finne veien ut av myggnettingen før vulkanen åpnet seg, og spylte ut en masse og en mengde som jeg ikke vet om jeg har sett maken til. Romkameraten min som lå trygt plassert i nabosengen 1m fra vulkanen hoppet vettskremt opp i senga, og trodde massen var fullstendig ute av kontroll og på full fart over mot han. Skrikene var ikke til å ta feil av. Livet passerte i revy, og han så en klissete død i øynene. Men, vulkan-trioen var heldigvis under kontroll, og sengebøtta skal ha sykt cred for å ha stått så fjellstøtt som den gjorde mens angrepene var som verst.
Historien er ikke over.

Jeg reiser meg opp, går ut og sender vulkanen videre fra bøtta og ned i Dire Dawas haltende kloakkanlegg. Jeg kjenner meg femti kilo lettere og føler på meg at nattens kamp endelig er over. Den trofaste bøtta plasseres for sikkerhetsskyld nok engang ved min høyre side, og utslitt legger jeg meg ned - og sovner.

Det går en liten time i drømmeland før alarmen for alvor går igjen. Geitemagesyra har absolutt ikke abdisert. Kveldens første utbrudd var en avledningsmanøver. Mens jeg feiret det jeg trodde var en seier med en time på øyet har geitemagesyras tapreste basilusksoldater nå okkupert og invadert både endetarm og spiserør. Varslingstiden for det jeg vil tørre å påstå er et rent bakholdsangrep er minimal, og den stakkars trofaste sengebøtta kan kun ta imot angrepene fra en av de to frontene av gangen. Med et ekstremt tempo setter jeg kursen for toalettet i leiren. I Norge ville vi sagt ”hullet i bakken” til det store deler av Afrika kaller ”toalett”. Med fliser rundt blir plutselig hullet et ”luksustoalett”. Jeg rekker så vidt å sikte inn hullet på luksustoalettet og samtidig ta tak i sengebøtta som heldigvis fulgte med meg ut av rommet...

Vulkanspruten står nå ut i all sin glans fra begge kanter, og det er mer enn et mindre pent syn der unge lovende Fjeldstad sitter totalt ydmyket på huk. Kampen mot Afrikas basilusktropper endte for andre året på rad med kjempetap. Da troppene endelig hadde sprengt seg helt ut for denne gang satt jeg nok engang tilbake gjennomsvett, børbanket, utslitt, taus og med en vondt ettersmak av hjemlengsel og geitemagesyre. Spørsmålet ble uunngåelig;
”Hva i heiteste fikk meg til å dra til Afrika èn gang til...!!?!?!?!”














Bildene er av begivenhetenes soleklare sentrum...

Bildespesial!

Det har blitt mye tekst til. La oss ta en kikk på noen bilder som var tatt til nå på reisen...
(Jeg anbefaler deg samtidig på det sterkeste å sette på Tha Song of tha Month som du finner i margen på høyre side...)

1. Fra en søndag i Awassa,
i en kirke med 5000 msk tilstede møtet. DET var trøkk og ekte African worshiping!










2. På veien i Afrika er det ikke bilene du skal være redd for å kræsje med...










3. Lunch i Etiopia betyr 1/2 kg kjøtt, stekt eller som her - rått, pluss sur lompe og litt loff.
Bildet er av Mohammed, som var en av våre tre tolker i Etiopia...

















5. Middag på basen etter en lang dag











6. Fra food-programmet. Det jeg elsker mest her i livet. Det er merkelig med det, men de fattigste i verden er til gjengjeld de nydeligste - jeg tror ikke det er tilfeldig....










Det kommer flere bilder... Nå stenger internettkafeen...

Begrepsavklaring

Dette er et begrep jeg kommer til å bruke litt her og der, derfor tenkte jeg det var på sin plass med en liten begrepsavklaring.

Afrikas Horn:
Hvis du tar for deg Afrika-kartet, vil du se at det på østsiden av Afrika stikker ut en halvøy, eller det som kan se ut som konturene av et nesehorn. Er du med?
Skal man være helt korrekt vil man kun si at Somalia og Somaliland er en del av hornet. Men er man litt mindre fin på det legger man også landene som kretser i og rundt dette hornet inn i Afrikas Horn. Dvs. Etiopia, Kenya(pga nord-Kenya), Somalia og Somaliland, mens det varierer om Djibouti og Eritrea inngår i begrepet.

Bildet av Afrikas Horn er fint plassert i margen på høyre side, under betegnelsen ’Tha Maps’...
Og jeg befinner meg nå straks i nord-Kenya. Dvs Wajir og Isiolo, som du også finner under 'Tha Maps'. Denne gangen i Kenya-kartet...

Så da vet du det...

I Kenya

Forholdene i Kenya var altså rimelig på bristepunktet i januar og februar, og vi ble tvunget til å finne andre løsninger. Tunisia er allerede nevnt, og valget videre falt på Etiopia og en svensk misjonsbase der.. Det var et godt valg!

Før vi satte kursen for Etiopia i februar var Tha African trygt plassert i verdensbegivenhetenes for noen dager... Med Odinga sitt partihus som tredje nærmeste nabo var det surrealistisk å befinne seg så tett innpå verdensbegivenhetenes sentrum. Når det er sagt er det verdt å nevne at Nairobi var like normal, stille, fredlig og rolig som før opptøyene starta. Hvis ikke hadde vi ikke befunnet oss der...










Bildene er av Odinga sitt partihus, som ligger et lite steinkast unna vår innkjørsel. (Bildet to artikler nedenfor er tatt fra vår innkjørsel...)

Hårfint

First things first.
Når den forfengelige lar håret ligge igjen i Norge må det dokumenteres.
De etterspurte bildene er nå ute...


Noen redaksjonelle friheter tar vi oss, og i denne sammenheng betyr det at man legger ut bilder hvor hovedpersonen selv mener han kommer ok ut av det... Ryktet vil ha det til at det ikke blir heeelt det samme uten solbriller, sepia og en heavy himmel...

Tørr du rulle hår-terningen i gjesteboka?

Endelig!

Det er endelig tid for oppdateringer. Det er flere gode grunner til at de har uteblitt. La oss glemme det som engang var, og heller se fremover mot lysere tider og bedre internett.

Jeg er trygt plassert i Nairobi, Kenya. Her er internett som kan åpne blogspot(noe man ikke kan ta forgitt i Afrika), og det betyr igjen muligheten for et kort tilbakeblikk på den nybakte Afrika-farerens siste uker..

(Bildet er fra gata jeg bor i når jeg er i Nairobi... Mer om det litt senere..)

Siste nytt fra Etiopia;

Hei!
Internett i Etiopia er veldig dårlig. Faktisk så dårlig at blogspot ikke vil åpne seg. Så ved hjelp av Knugge får jeg skrevet dette. Jeg har det veldig bra. Etiopia er trygt, godt og spennende. Vil du ha tak i meg kan du sende en mail til kristian_fjeldstad@hotmail.com eller ta kontakt på facebook. Så blir det en oppdatering når jeg er i Kenya om 1mnd.

Kristian

Breaking News; Tha African skal til Etiopia

Konflikten i Kenya har utløst en reisevirksomhet man ikke har sett maken til siden Kong Haakon åpnet Svinesundbrua 15.juni, 1946. Nå skal det bli mer.

For det er en stadig mer svevende redaksjon som tar plass bak bloggspakene i natt. Klokken nærmer seg 00.30, og det er kun 3.5timer til maxi-taxien henter oss. Salsa-stega er ikke uta av kroppen etter Ecuador og dadlene fra Tunisia er enda ikke ute av tannkjøttet, før krydderet i Etiopia skal ta begrepet ’løkringer’ til nye høyder. Her gjelder det altså å tørke armkroken og henge med i svingene, for ikke å snakke om vingene.

Som du skjønner er det tørt på humorfronten etter Saharabesøket, men redaksjonen har satt en betydelig sum på at Khat’en i Etiopia skal få fart på både humor og kreativitet... Med andre ord kan det være lurt å følge med på kristianfjeldstad.blogspot.com de fire nærmeste månedene.

Et lite innspill til den siste kommentaren, måtte være at Etiopia ikke akkurat har skilt seg ut som verdens navle de siste årene.. De mikrominimale muligheter for å benytte seg av bankkort i landet, hinter meg noe om at det ikke er VM i internett-tilgang der nede. M.a.o kan jeg ikke love oppdatering hver dag, selv om man som kjent aldri skal si aldri... Uansett, hvem har sagt at et blogginnlegg ikke kan leses flere ganger? Til opplysning vil mamma hevde at et innlegg fortsatt er interessant etter nittende gjennomlesning..

Trykk deg forøvrig inn på ’Tha Maps’ i margen på høyre side, og følg med på hvor jeg er. Flyet lander i Addis, før vi med bil setter den 10timer lange kursen mot Dire Dawa. 50kr og 1kg Kath kommer i posten til dem som finner det først på kartet. Og glem nå ikke at gjesteboka er din venn...

kristianfjeldstad.blogspot.com
- Synes flyene gjør verden mindre enn den egentlig er -

Tommel, pekefinger & langfinger

Dette er tegnet som har fascinert meg så mye at jeg har adoptert det: Tre fingre opp - tommel, pekefinger og langfinger. 

Historien forteller at tegnet gikk igjen hos de første kristne i Tunisia. Det symboliserte troen deres på den treenige Gud: Gud, Jesus og Den Hellige Ånd. Historie og gamle bevarte malerier forteller at flere martyr holdt disse tre fingrene opp på kamparenaene, som det siste de gjorde i denne verden. Tre fingre opp for det de kjempet for.

Bildet er fra det som er igjen av Colosseumet i Kartago. For 1800 år siden kjempet Perpetua sin siste kamp på denne brua. En kamp som visstnok gjorde henne til verdens mest kjente kristne martyrer. 

Mennesker som kjemper for mer enn seg selv, det er heftige greier.

Skattejakt i Tunisia

Den manglende tilgangen til internett gjorde dessverre Tunisia-oppholdet til en kort blogspot-affære. ”Trist, men utenfor vår rekkevidde”, er redaksjonens kommentar til dette. På tross av dette leverte Tunisia varene - og vel så det. Takket være menneskene vi møtte der nede, fikk vi en helt spesiell reise gjennom Tunisia og en noe ukjent kirkehistorie. Det som idag er et land med åpenbare islamske røtter, er også en skattekiste i kirkehistorien. Dermed ble det skattejakt i Tunisia.

Dette ble gruppas jomfruseilas sammen ut i den store verden. Deilige hotellrom, nydelig buffèter, en ivrig nordmann i Tunisia-eksil, et veldig spennende kulturbekjennskap, overnatting, kameltur og soloppgang i Sahara, interessante møter med herlige tunisiere, hyggelige priser, stille tid, ettertanke og jogging på stranda, svømmeturer og SOL, ja, hva skal man ikke nevne?

Men, tross de mange godbitene var det reisen vår i historien om det som kalles 'de første kristne' og menneskene som døde for sin tro, som gjorde aller mest inntrykk.


Vi reiste altså rundt hele Tunisia, og samtidig nesten 2000år tilbake i tid. Nordmannen som fulgte oss rundt fortalte historien om den ene historiske utgravingen etter den andre. Det ble så levende og reelt når ordene sammen med det faktum av å fysisk være der, fikk fortelle sammen.

Historie om kamp. Om kristne som søkte tilflukt i romernes underjordiske graver (katakombene), da forfølgelsen stod på. En forfølgelse som varte så lenge, og som førte så mange ned dit at ’katakombene’ spredde seg ut under hele – gjentar hele – byen, og ble til et underjordisk samfunn av forfulgte kristne. Her løp man ned og gjemte seg i labyrintgangene, for så å - visstnok - leve livet sitt der nede. Her begravet de også sine martyrer. Det var en helt, helt spesiell atmosfære her hvor over fem tusen martyrer ligger begravet i gangene man går i. Fem tusen kristne martyrer utgjør altså grunnmuren til det som idag er den muslimske byen Sousse... Verdenshistorie er fascinerende greier.

Det var en radikal atmosfære, som på utrolig vis nærmest ropte ut om livene som ligger her. Jeg følte meg både liten og feig. Her handlet det mer enn noe om å stå opp for sine brødre og søstre, og det man var trodde på. Om det så kostet livet. Så utfordrende, så ekte, så bevegende.

Historiebøkene forteller, fikk vi fortalt, om kristne som ble slaktet ned av dyr som bjørner, leoparder, okser og andre ville dyr. Sterkt. Som underholdning og som forbrytere. Nedslakting fordi de ikke ville fornektet sin Gud, den Jesus hadde fortalt om.

Det var sterkt å stå midt på den voldsomme arenaens kampplass, som i sin glanstid huset 40 000 tilskuere. 40 000 mann kom for å se mennesker bli slaktet av ville dyr. Jeg satte meg ned midt i ’manesjen’, og ble fortalt en vel bevarte historie om Perpetua og Felicia, som ble martyrer fordi de nektet å fornekte troen. En tro som innebefattet en overbevisning, som det ikke gikk an å befale dem om å benekte. Hva er det de fikk se, som er så vanskelig for så mange av oss å se i dag?

Tunisia gav meg mye å tygge på og tenke på. Jeg gleder meg til fortsettelsen.

Tunisia

Tunisia begynner å nærme seg slutten.

Her er det dårlig med internett, og beklager at oppdateringene pga dette har utgått...

Kommer tilbake med mer...

Kristian

Tunisia

Det var charterlivet, med tettdrikkende nordmenn og farge- og varmekåte pensjonister, som først fikk sette sitt preg på troppens tur til Tunisia. Det skal heldigvis presiseres at dette ikke er noen chartertur. Så fort flyet landet takket vi det meget særegne charterlivet for følget, og satte kurset til et annet hotell, et godt stykke bortenfor charterland. (Selv om det er tyske pensjonister med tættiser og ølmage som utgjør majoriteten på dette hotellet - også.)

Livet vi lever er lenger borte fra charterlivet enn hva hotellet er. Vi skal blant annet guides rundt av en norsk og en nederlandsk misjonær, som bor her. Langt borte fra opptråkkete turistløyper har vi mange spennende møter med lokale tunisiere. Selv om Tunisia er et av de mest liberale muslimske land som finnes, har jeg aldri før vært så tett på et praktiserende muslimsk samfunn (tross alle mine år på Hauketo...;) ). Her er høye bønnerop fra samtlige av de mange moskétårnene 5 ganger om dagen, et vel innarbeidet skille mellom mann og dame i sosiale lag, kafèer kun for menn, godt tildekkede kropper og den hellige arabisk skrift så langt øyet kan se.

Dette er morsomt, spennende, lærerikt og veldig interessant.

Jeg må daglig klype meg i armen for å kjenne etter om dette er livet jeg virkelig lever, eller bare en syk drøm. Jeg slutter ikke med og undres over hvorfor akkurat jeg skal få leve dette fantastiske livet jeg får lov til å leve. Jeg tar det ikke for gitt, og jeg forventer av meg selv at jeg skal gi mye tilbake i de kommende år...

Dette var litt om starten. Det kommer forhåpentligvis korte oppdateringer om livet og tankene her nede etter hvert som dagene går. Så ’stay tuned’, og ’go nuts’ i gjesteboka i den høyre margen.

kristianfjeldstad.blogspot.com

- Spør seg selv om det er målet, eller kanskje reisen til målet som er det virkelige målet-

Breaking News; Tha African skal til Tunisia

Dessverre er forholdene i Kenya såpass ustabile at avreisedatoen er utsatt enda noen uker. Men, fortvil ikke. Tiden på gjerdet er allikevel over. Det skal bli tur. Og det skal bli Afrika.

I første omgang setter vi oss på flyet ned til Tunisia og byen Sousse. Avreisen er intet mindre enn èn dag unna, dvs i morgen, lørdag, klokken 11:15.

På toppen av det lukkede Nord-Afrika ligger Tunisia som en åpen perle. Landet har en interessant historie, sett med religionsvitenskapelige øyne. Tunisia er nemlig idag et praktiserende muslimsk land, men har dype røtter i kristen historie. Tertullian, Den Hellige Augustin og flere store navn og kjente steder i kirkehistorien kommer fra nettopp, Tunisia.

Vi skal være i Tunisia i 2 uker, med forskjellig typer opplegg på forskjellige steder. Dette kan bli veldig interessant.

M.a.o ser dette altså ut til å være et meget godt alternativ når situasjonen i Kenya først er som den er. Så håper og tror vi at det iløpet av disse ukene skal roe seg i Kenya, og at vi kun er en svipptur innom Norge, før vi endelig kan tråkke oss igjennom Nairobi, Wajir og Isiolo.

Kristianfjeldstad.blogspot.com
- Stadig nærmere Kenya -

Norge

Dagene går mens jeg sitter på det berømte gjerdet. Det faktum at familien Fjeldstad skal bytte beite, får dog dagene på gjerdet til å gå rimelig greit unna.

Mens vi altså venter på Kenya kan du kose deg med - ukas leserbilde.

Den lille sjarmøren på snart 2år, forøvrig niesen til Tha African, har akkurat blitt gammel nok til å nyte både hawaii-skjorta og Marquès-vinen...
Tha African takker for det innsendte bildet, og ønsker samtidig sjarmtrollet god tur til Agia Napa i sommer. Lykke til videre, med det som ser ut til å bli en sjanglete ferd gjennom livet...

Emily er ukas vin(n)er!
En champis er på vei til deg i posten...

kristianfjeldstad.blogspot.com

- Stadig nærmere Kenya -

Kenya

Som noen kanskje har fått med seg så er det litt småurolig i Kenya om dagen. Dette har resultert i at reisen som var forespeilet å begynne 10.januar, er satt på vent til 21.januar.

Områdene som jeg skal til, nord i Kenya, er helt uberørt av opptøyene. Det samme er området jeg skal bo i Nairobi. Så skjer det ikke noe veldig drastisk i Kenya før 21.januar, så starter turen da.

Det er jo litt kjipt å sitte på gjerdet hjemme i Norge, men tross alt så er det langt ifra jeg og vi som må vente med å dra som er de største taperne.

Det kan være vel investerte minutter å folde hendene for dem som har forlatt det lille de eier, og som nå er på vandring og flukt - inn i en, om mulig, enda mer uklar fremtid...

Ecuador

Det har gått noen uker siden sist oppdatering. Mye har skjedd.

Før Kenya kunne bli en realitet, var det bestemt at Mamma, Pappa, Karianne og Tha African Blogger skulle besøke Knugge i Ecuador. Den siste uken i det gamle året, og den første uken i det nye skulle gjøres unna langs ekvator. Og hvilken tur det ble.

Knappe 2uker spekket med inntrykk og spesielle opplevelser som har rørt på noe av det aller innerste i oss, har fått geleide oss inn i det nye året.
I enorm takknemlighet legger vi Ecuador bak oss, og tar fatt på året 2008 - med en enda større glød og lengsel etter å leve for noe større enn oss selv, vår egen lommebok og vår egen navle.

Grip det nye året!