En annerledes natt

Klokken var 8 på kvelden da jeg på rimelig tom mage slukte godt over ½ kilo kjøtt til sen middag. Vi var rimelig nyankomne i Etiopia og kroppen var enda ikke helt fortrolig med basiluskene som lurer bak enhver sving der nede. Plusser du på at jeg benyttet meg godt av de lokale helters krydder, og samtidig sendte i veg en kjempesmaksprøve av de virkelig lokale helters ubestridte favoritt, geitemagesyre, får du krydderblandingen som garanterer deg en annerledes natt...

Klokken 22.30 gikk jeg å la meg, og skjønte fort at ikke alt var som det skulle i magesekken. Så fort kroppen gikk fra vertikal til horisontal var det som om både geitemagesyra, krydderet og kjøttet tok orkesterplass i ganen, og sammen sendte de av gårde hyppige intervaller med ufrivillig gratisprøver av kveldens smaker. På tross av smaksprøvene viste de ingen tegn til å ville forlate magen for godt helt med det første. Hvertfall ikke uten kamp. Jeg sendte oppskriftsmessig den klassiske ”finger’n” ned i krigen. Mot alle odds klarte trioen å stå imot ”finger’n-ned-i-halsen” taktikken og sengebøtta ble eneste mulighet. Det var to meget smertefulle timer før trioen endelig slapp taket og takket for følget. Jeg rakk akkurat å finne veien ut av myggnettingen før vulkanen åpnet seg, og spylte ut en masse og en mengde som jeg ikke vet om jeg har sett maken til. Romkameraten min som lå trygt plassert i nabosengen 1m fra vulkanen hoppet vettskremt opp i senga, og trodde massen var fullstendig ute av kontroll og på full fart over mot han. Skrikene var ikke til å ta feil av. Livet passerte i revy, og han så en klissete død i øynene. Men, vulkan-trioen var heldigvis under kontroll, og sengebøtta skal ha sykt cred for å ha stått så fjellstøtt som den gjorde mens angrepene var som verst.
Historien er ikke over.

Jeg reiser meg opp, går ut og sender vulkanen videre fra bøtta og ned i Dire Dawas haltende kloakkanlegg. Jeg kjenner meg femti kilo lettere og føler på meg at nattens kamp endelig er over. Den trofaste bøtta plasseres for sikkerhetsskyld nok engang ved min høyre side, og utslitt legger jeg meg ned - og sovner.

Det går en liten time i drømmeland før alarmen for alvor går igjen. Geitemagesyra har absolutt ikke abdisert. Kveldens første utbrudd var en avledningsmanøver. Mens jeg feiret det jeg trodde var en seier med en time på øyet har geitemagesyras tapreste basilusksoldater nå okkupert og invadert både endetarm og spiserør. Varslingstiden for det jeg vil tørre å påstå er et rent bakholdsangrep er minimal, og den stakkars trofaste sengebøtta kan kun ta imot angrepene fra en av de to frontene av gangen. Med et ekstremt tempo setter jeg kursen for toalettet i leiren. I Norge ville vi sagt ”hullet i bakken” til det store deler av Afrika kaller ”toalett”. Med fliser rundt blir plutselig hullet et ”luksustoalett”. Jeg rekker så vidt å sikte inn hullet på luksustoalettet og samtidig ta tak i sengebøtta som heldigvis fulgte med meg ut av rommet...

Vulkanspruten står nå ut i all sin glans fra begge kanter, og det er mer enn et mindre pent syn der unge lovende Fjeldstad sitter totalt ydmyket på huk. Kampen mot Afrikas basilusktropper endte for andre året på rad med kjempetap. Da troppene endelig hadde sprengt seg helt ut for denne gang satt jeg nok engang tilbake gjennomsvett, børbanket, utslitt, taus og med en vondt ettersmak av hjemlengsel og geitemagesyre. Spørsmålet ble uunngåelig;
”Hva i heiteste fikk meg til å dra til Afrika èn gang til...!!?!?!?!”














Bildene er av begivenhetenes soleklare sentrum...