National Geographics!

Da har jeg vært ute i bushen i snart 2 uker. Tiden går altfor fort, og jeg er fullstendig klar over at det lenge har vært på høy tid med en oppdatering.

Verdt å vite. Dette er ikke en vanlig sightseeing-tur/safari-tur/ta-bilder-av-monumenter-tur. Dette er lissom noe helt annen. Noe jeg aldri har vært borti før. Det er å leve livet sitt blant afrikanere, i en liten afrikansk by. Man drar ikke til og fra jobben. Man bor midt i jobben. Det er lite naturlig å ta frem kameraet, det er ikke de store ”monument-opplevelsene” og det er ikke alt som er like interessant/naturlig å skrive hjem om. Når det er sagt, så er dette noe av det mest spennende jeg har vært med på noen gang. Det er ett eller annet inne i meg som som føler seg hjemme, når jeg er ute.

Jeg befinner meg altså i Nordøst-Kenya - Isiolo, og det kan vanskelig kalles noe annet enn The Bush of Africa, selv om jeg nok skal få oppleve enda friskere utgaver av bush-liv før jeg er hjemme i juni. Dvs... Dette er tross alt en liten by, dog laaaangt fra sivilisasjon. Men heeeelt bush er det jo ikke.

Det er uansett en helt unik opplevelse å bo så tett på lokalbefolkningen i nesten-Afrikabushen. Det kan ikke beskrives. Det er rett og slett noe helt unikt noe. Oslo og Isiolo er to forskjellige verdener, som vanskelig kan beskrives med få ord. Når man da kan gli inn i de daglige gjøremål her, i et samfunn som må sies å være ”urørt” av turisthender, og leve sitt liv som hvit mann, midt i Kenyas utkant... Ja, så er det spesielt, og det kjennes nesten uvirkelig. Noen ganger må jeg klype meg i hånda og sjekke om jeg ser på National Geographics in Africa på TV.

Flere dager i uka besøker vi to landsbyer som ligger rundt byen. Og dèt er virkelig bush. Det er folk som lever liv så milevis langt borte fra alt som heter sivilisajon at man ikke kan unngå å fascinere seg, ei heller filosofere over livets mange utganger. Da går man mange mange mange tiår tilbake til tid. Mens jeg er der gjør jeg nesten ikke annet enn å klype meg i hånda for å sjekke om det er National Geographics jeg ser på... For det er sprøtt.

Oppgavene her nede er også spennende, og det jobbes mot langsiktige mål for landsbyer. Lokale folk her nede har drømmer og visjoner som vi tar del i, og det er sykt spennende. Veldig mye bra skjer her nede, folk er enormt takknemlige for det som gjøres og det er rett og slett gode dager i Afrika for den unge, lovende.

Dette var ikke en spennende oppdatering, ei heller en veldig godt skrevet oppdatering... Men en oppdatering var det!

Er du interessert i å vite mer, så send en mail (kristian_fjeldstad@hotmail.com) eller så snakkes vi når jeg kommer hjem!

Jambo!