Television is a drug

H. C. Andersen: Eventyr 49: Verdens deiligste Rose

Der var en mægtig Dronning, i hvis Have fandtes de deiligste Blomster for enhver af Aarets Tider og fra alle Verdens Lande, men især var det Roserne, som hun elskede, og derfor havde hun af disse de meest forskjellige Arter, ligefra de vilde Hæk med de æbleduftende grønne Blade til Provences skjønneste Rose, og de voxte opad Slottets Mure, slyngede sig om Søilerne og Vindueskarmene, ind i Gangene og henad Loftet i alle Sale; og Roserne vexlede i Duft, Form og Farve.
Men Sorg og Bedrøvelse boede herinde; Dronningen laae paa sin Sotteseng og Lægerne forkyndte, at hun maatte døe.
"Det er dog en Frelse for hende!" sagde den Viseste iblandt dem. "Bring hende Verdens deiligste Rose, den, der er Udtrykket af den høieste og reneste Kjærlighed; kommer den for hendes Øine, før de briste, da døer hun ikke."
Og Unge og Gamle kom rundt om fra med Roser, de deiligste der blomstrede i hver Have, men de Roser var det ikke; fra Kjærlighedens Urtegaard maatte Blomsten hentes; men hvilken Rose der var Udtrykket af den høieste, den reneste Kjærlighed?
Og Skjaldene sang om Verdens deiligste Rose, hver nævnede sin. Og der gik Bud vidt om Land til hvert Hjerte der slog i Kjærlighed, der gik Bud til hver Stand og hver Alder.
"Ingen har endnu nævnet Blomsten;" sagden den Vise. "Ingen har peget hen paa det Sted hvor den fremsprang i sin Herlighed. Ikke er det Roserne fra Romeo og Julies Kiste eller fra Valborgs Grav, skjøndt de Roser ville altid dufte gjennem Sagn og Sange, det er ei Roserne, som skyde frem fra Winkelrieds blodige Landser, fra Boldet, der helligt vælder ud fra Heltens Bryst i Døden for Fædrelandet, skjøndt ingen Død er mere sød, ingen Rose rødere end dette Blod, der da flyder. Ei heller er det hiin Underblomst, for hvis Pleie Manden i Aar og Dage, i lange søvnløse Nætter, i den eensomme Stue, hengiver sit friske Liv, Videnskabens magiske Rose!"
"Jeg veed, hvor den blomstrer", sagde en lyksalig Moder, der med sit spæde Barn kom til Dronningens Leie. "Jeg veed, hvor Verdens deiligste Rose findes! Den Rose, der er Udtrykket af den høieste og reneste Kjærlighed. Den blomstrer paa de blussende Kinder af mit søde Barn, naar det styrket af Søvnen slaaer Øinene op og leer imod mig med hele sin Kjærlighed!"
"Deilig er den Rose, men en deiligere findes der!" sagde den Vise.
"Ja langt skjønnere!" sagde en af Qvinderne. "Jeg har seet den, en mere ophøiet hellig Rose blomstrer der ikke, men den var bleg, som Thee-Rosens Blade; paa Dronningens Kinder saae jeg den; hun havde lagt sin kongelige Krone og gik selv i den lange sorgfyldte Nat med sit syge barn, græd over det, kyssede det og bad til Gud en Bøn for det, som en Moder beder i Angstens Time!"
"Hellig og vidunderlig i sin Magt er Sorgens hvide Rose, men dog er det ikke den!"
"Nei, Verdens deiligste Rose saae jeg foran Herrens Alter," sagde den fromme gamle Biskop. "Jeg saae den lyse, som en Engels Aasyn viste sig. De unge Piger gik til Nadverens Bord, fornyede deres Daabs Pagt, og der blussede Roser og der blegnede Roser paa de friske Kinder; en ung Pige stod der; hun saae med hele Sjælens fulde Reenhed og Kjærlighed op mod sin Gud; det var Udtrykket af den reneste og den høieste Kjærlighed!"
"Velsignet være den!" sagde den Vise, "dog ingen af Eder har endnu nævnet Verdens deiligste Rose."
Da traadte ind i Stuen et Barn, Dronningens lille Søn; Taarerne stode i hans Øine og paa hans Kinder; han bar en stor opslagen Bog, dens Bind var af Fløiel og med store Sølvhægter.
"Moder!" sagde den Lille, "O hør dog hvad jeg har læst!" og Barnet satte sig ved Sengen og læste af Bogen om ham, der hengav sig selv til Korsets Død for at frelse Menneskene, selv de ufødte Slægter. "Større Kjærlighed gives der ikke!"
Og der gik et Rosenskjær over Dronningens Kinder, hendes Øine bleve saa store, saa klare, thi hun saae fra Bogens Blade løfte sig Verdens deiligste Rose, Billedet af den, som fremsprang fra Christi Blod paa Korsets Træ.
"Jeg seer den!" sagde hun. "Aldrig døer den, som seer den Rose, den deiligste paa Jorden!"

Inspirerende og vakkert

.

Den draumen me ber på

Det er den draumen me ber på,
at noko vedunderleg skal skje,
at det må skje -

at tidi skal åpna seg,
at hjarta skal åpna seg,
at dører skal åpna seg,
at berget skal åpna seg,
at kjelder skal springa -

at draumen skal åpna seg,
at me ei morgon stund skal glida inn,
på ein våg me ikkje har visst om.

Olav H.Hauge

- Nå legger jeg bort sandalene mine

Gleden over de innsamlede fotballskoene som endelig ankom Sheikh, Somaliland, var til å ta og føle på.

I Sheikh: Kristian Fjeldstad

- Disse passer, disse passer! Kan jeg ta de, spør en av de lokale fotballspillerne før han stuper ned på bakken for å ta på seg sine nye sko.

TRYKK HER for å se det takknemlige lokalsamfunnet!

Det var til tider kaotiske tilstander da to kasser fotballsko skulle fordeles i Sheik, Somaliland. Etter kjempeinnsats under innsamlingen i Norge fra blant annet Jonna ”jeg tar saken i egne hender” Sæther, Sara ”å samle inn 21 par fotballsko er en lek” Pires feat. venninner og Tor ”jeg gir likesågodt bort en søppelsekk med fotballsko” Bjerkestrand Mo kunne jeg stolt overrekke nesten 60 par fotballsko. All honnør til dere der hjemme.

- Nå legger jeg bort sandalene mine! Fotballsko er ikke vanlig for oss. De fleste av oss er vandt til å spille barbeint eller med sandaler. Dette var kjempemoro. Tusen takk, utbryter en strålende fornøyd fotballspiller (se hovedbilde).
Føler du deg som en bedre fotballspiller nå?
Ja, mye bedre. Kanskje litt som Cristiano Ronaldo. Se på meg sparke ballen (sparker en ball, jou.anm)... Er du ikke enig da?, spør han mens han ler høyt.

(saken fortsetter under bildet)











Temperatur i prestisjekamp
Vel, en ny Ronaldo var ikke akkurat å oppdrive på det støvete jordet med de to målene i Sheikh. Fotballgleden som utspant seg overgikk derimot Cristiano Ronaldo en høy gang. Det samme gjorde temperamentet på banen.

LES OGSÅ: Somaliland - Ledestjerne eller døgnflue?

På stillingen 1-0, og med ti minutter igjen, tok følelsene overhånd for det tapende laget. Vi hadde allerede skjønt at dette ikke var en hvilken som helst fotballkamp for de lokale spillerne. Ved overleveringen av skoene var vi vitne til flere knyttnever mellom lagene da to av seks lag i Sheikh ble plukket ut til å spille oppvisningskampen, og kapteinene for de resterende fire lagene som ikke fikk spille måtte få ut litt frustrasjon. Under kampen var vi igjen vitne til at spillerne røk i tottene på hverandre.

TRYKK HER for å se film av håndgemenget (advarer mot sterke scener)

- I denne Somalikulturen er dette normalt. Det gjelder ikke bare fotball, men med alt. Vi har sett slossing for langt mindre ting enn dette. Med nordmenn på sidelinjen ville spillerne vise seg ekstra frem, og når ingen liker å tape, og det var nettopp det som skjedde, så kom ikke dette helt uventet, forteller en av prosjektlederne for International Aid Servicecs (IAS) i Somaliland, Victor.

- Valuta for pengene, smilte en strålende fornøyd journalist for kristianfjeldstad.blogspot.com på stedet.

Viktig bidrag til samfunnet
Initiativet til å starte et fotballprosjekt kommer fra de lokale selv, og har høstet kjemperespons fra både myndigheter og bistandsorganisasjonene på stedet. Målet med prosjektet er mer enn bare å få et lag på topp nasjonalt og internasjonalt nivå.
- Et fotballprosjekt er viktig på mange områder. Det samler ungdommen om noe annet en narkotika, og da gjerne khaten som ligger som en forbannelse over Afrikas Horn. Vi vil også bruke prosjektet som en inngangsbillett for å undervise unge menn og gutter i Sheikh om arbeidet vi gjør for å stoppe den livsfarlige omskjæringen av kvinner (Female genital mutilation) som i Somaliland er den mest bestialske i hele verden, sier leder i IAS, Victor


Fortsatt muligheter til å gi

I august går det en container fra Oslo til Somaliland. Der har vi sikret oss plass til 150 par fotballsko, nye som gamle, og ellers alt av brukbart fotballutstyr. Har du, eller kjenner du noen som har noe å gi bort, ta kontakt på facebook eller send en mail til kristian_fjeldstad@hotmail.com.


LES OGSÅ: Businessmann i Somaliland

Highlights fra fotballsko-overlevering i Sheikh

Kunne ikke ta æren for fotballskoene selv. Ved den offisielle overrekkelsen(sånn man gjør det i afrika) før kampen, fortalte jeg om de deilige sjeler i Norge som har gitt fra seg fotballsko.






Motstanderlaget, kalt opp etter IAS, organisasjonen som skaffet draktene.





Et lite actionbilde fra matchen.








Ingen fikk i både pose og sekk. Keeper måtte nøye seg med keeperhansker, som en glad giver i Oslo sikkert kjenner igjen, og fortsette fotballkarrieren uten sko på beina.










Den engang så unge og lovende viser hvor fotballskapet skal stå!







Etter at den engang så unge og lovende hadde lekt seg med ball, var det godt å se at de unge rundt banen plukket opp triksene;)







Mamma tror jeg lever utrygt i Somaliland. Har innleide bevæpnede bodyguarder/militære som fotfølger meg, og alle andre i prosjektet 24/7. Den jobben tar de alvorlig. I dette tilfellet mente han de små barna som ville se seg selv på kameradisplayet ble litt for nærgående. Så ja, mamma... Dette ordner seg;)




Peptalk før vi skal lage video (trykk her for å se video).

Businessmann i Somaliland

I et av verdens farligste hjørner har Kjetil (28) bestemt seg for å maksimere talentene han har fått for økonomi, gründervirksomhet, penger og business.

I Sheikh (Somaliland): Kristian Fjeldstad

- Jeg liker ikke å snakke om kall. Jeg snakker heller om at livet handler om å maksimere det man har fått av Gud, og at livet gir ulike muligheter for å gjøre det. Dette er en av mulighetene livet har gitt meg, som jeg har kastet meg på, forteller Kjetil fra Stavanger, bosatt i Sydney og for tiden arbeidende i Somaliland.

- Det handler om prioriteringer
Med toppkarakterer fra både Norges Handelshøgskole i Bergen og University of Sydney, samt flere gode investeringer de siste årene skulle man tro rogalendingen siktet mot noe helt annet enn et enkelt bistandsliv i Somaliland, på den utsatte spissen av Afrikas Horn.

- Alt handler om prioriteringer, og hva man vil oppnå. Jeg har et businessinstinkt og er veldig glad i business, men det er ikke mitt primære mål å bli rik. Penger er et middel, ikke et mål, og man kan bruke de til å maksimere egne rikdommer, eller til sosiale hensikter. Jeg har valgt det siste. At det er farlig er egentlig en bonus. Da kjenner jeg at jeg lever. En viss risk har alltid appelert meg, så hvorfor ikke?, spør Kjetil.

En annerledes arbeidsplass
Det er fredag formiddag i den muslimske fjellbyen Sheikh i Somaliland. Innkallingen til fredagsbønnen ljomer høyt utover hele byen. Vi er langt hjemmefra, og det er varmt. I et hus, omringet av en høy, beskyttende mur og med bevæpnede vakter utenfor døra sitter Kjetil med halvårsregnskapet for International Aid Service (IAS), organisasjonen han jobber for.

- Det er noen ganske suspekte utbetalinger her. I følge regnskapet har vi blant annet brukt 3800 liter med diesel, men det samme regnskapet sier at vi har betalt for 4600 liter. Samtidig ser jeg at vi betaler altfor mye for dieselen. Det er umulig å se alt, men jeg prøver å ta noe hver gang, sier Kjetil.

Ønsker mer kompetanse ut i feltet
Kjetil nyter like stor respekt for arbeidet i Somaliland, som han gjør i Norge. Han bruker sine talenter for hva det er verdt gjennom å lage gode modeller for å få bedre oversikt over regnskapet, han lærer opp de afrikanke arbeiderne i regnskapsføring, kommer med økonomiske råd for prosjektet, vurderer muligheter for forbedring i alle ledd, og med sin teknoloiske innsikt fungerer han også som en slags IT-sjef for arbeidet.

- Jeg tror faktisk det er ekstremt viktig at utviklingssarbeid rekrutterer arbeidere med god kompetanse. Ikke bare innen utviklingsstudier, men også innen økonomi og ledelse. Det handler jo stort sett om å finne best mulig løsninger for å utnytte de til tider svært få ressursene man har til rådighet, sier den reflekterte rogalendingen.



Saken fortsetter under bildet






GODT LIKT: Kjetil er godt likt blant folket i Sheikh, og de kan ikke få takket han nok for innsaten han legger ned.



Guds finger
Mannen som startet IAS- prosjektet i Somaliland for seks år siden, Helge (68), er overlykkelig over å ha fått kompetansen til Kjetil med på laget.
- Det er stort å se hvordan Gud jobber. Når Gud gir et kall, i mitt tilfelle arbeid i Somaliland, og man følger kallet man har fått, vil Gud sørge for at man får det man trenger. Revisjonen vår var en stor utfordring inntil Gud gav oss økonomigeniet, Kjetil, en formiddag i Lørenskog for to år siden. Han ivret etter mer ansvar på Afrikas Horn, og vi ivret etter å gi bort ansvar. Det er ikke tilfeldigheter - det er Guds finger, sier Helge.

På somali-vis
Bønneropene har lagt seg. Fredagens formanende og til tider skrikende tale fra byens sheiker har tatt over. Kjetil skrur ned Hillsong-lovsangen fra musikkanlegget i stua, legger vekk loggbøker og kalkulator for en liten stund for å spise ekte somalilunch. Koneemnet for Kjetil som ligger i den somaliske hushjelpen som serverer maten er allerede en veletablert spøk blant IAS-medarbeiderne i Sheik.
- De mener det er en ’perfect match’, men kona skal nok være norsk. Somalidamene her nede får bli en kriseløsningen om alt skjærer seg, sier Kjetil.
Hvor mange har du i så fall planer om å skaffe deg da?
- Alt mellom en og ti somalidamer høres fint ut, smiler Kjetil, som allerede har gravd fingrene sine godt ned i maten han spiser - på ekte somali-vis.