
I et av verdens farligste hjørner har Kjetil (28) bestemt seg for å maksimere talentene han har fått for økonomi, gründervirksomhet, penger og business.
I Sheikh (Somaliland): Kristian Fjeldstad
- Jeg liker ikke å snakke om kall. Jeg snakker heller om at livet handler om å maksimere det man har fått av Gud, og at livet gir ulike muligheter for å gjøre det. Dette er en av mulighetene livet har gitt meg, som jeg har kastet meg på, forteller Kjetil fra Stavanger, bosatt i Sydney og for tiden arbeidende i Somaliland.
- Det handler om prioriteringer
Med toppkarakterer fra både Norges Handelshøgskole i Bergen og University of Sydney, samt flere gode investeringer de siste årene skulle man tro rogalendingen siktet mot noe helt annet enn et enkelt bistandsliv i Somaliland, på den utsatte spissen av Afrikas Horn.
- Alt handler om prioriteringer, og hva man vil oppnå. Jeg har et businessinstinkt og er veldig glad i business, men det er ikke mitt primære mål å bli rik. Penger er et middel, ikke et mål, og man kan bruke de til å maksimere egne rikdommer, eller til sosiale hensikter. Jeg har valgt det siste. At det er farlig er egentlig en bonus. Da kjenner jeg at jeg lever. En viss risk har alltid appelert meg, så hvorfor ikke?, spør Kjetil.
En annerledes arbeidsplass
Det er fredag formiddag i den muslimske fjellbyen Sheikh i Somaliland. Innkallingen til fredagsbønnen ljomer høyt utover hele byen. Vi er langt hjemmefra, og det er varmt. I et hus, omringet av en høy, beskyttende mur og med bevæpnede vakter utenfor døra sitter Kjetil med halvårsregnskapet for International Aid Service (IAS), organisasjonen han jobber for.
- Det er noen ganske suspekte utbetalinger her. I følge regnskapet har vi blant annet brukt 3800 liter med diesel, men det samme regnskapet sier at vi har betalt for 4600 liter. Samtidig ser jeg at vi betaler altfor mye for dieselen. Det er umulig å se alt, men jeg prøver å ta noe hver gang, sier Kjetil.
Ønsker mer kompetanse ut i feltet
Kjetil nyter like stor respekt for arbeidet i Somaliland, som han gjør i Norge. Han bruker sine talenter for hva det er verdt gjennom å lage gode modeller for å få bedre oversikt over regnskapet, han lærer opp de afrikanke arbeiderne i regnskapsføring, kommer med økonomiske råd for prosjektet, vurderer muligheter for forbedring i alle ledd, og med sin teknoloiske innsikt fungerer han også som en slags IT-sjef for arbeidet.
- Jeg tror faktisk det er ekstremt viktig at utviklingssarbeid rekrutterer arbeidere med god kompetanse. Ikke bare innen utviklingsstudier, men også innen økonomi og ledelse. Det handler jo stort sett om å finne best mulig løsninger for å utnytte de til tider svært få ressursene man har til rådighet, sier den reflekterte rogalendingen.
Saken fortsetter under bildet
GODT LIKT: Kjetil er godt likt blant folket i Sheikh, og de kan ikke få takket han nok for innsaten han legger ned.
Guds finger
Mannen som startet IAS- prosjektet i Somaliland for seks år siden, Helge (68), er overlykkelig over å ha fått kompetansen til Kjetil med på laget.
- Det er stort å se hvordan Gud jobber. Når Gud gir et kall, i mitt tilfelle arbeid i Somaliland, og man følger kallet man har fått, vil Gud sørge for at man får det man trenger. Revisjonen vår var en stor utfordring inntil Gud gav oss økonomigeniet, Kjetil, en formiddag i Lørenskog for to år siden. Han ivret etter mer ansvar på Afrikas Horn, og vi ivret etter å gi bort ansvar. Det er ikke tilfeldigheter - det er Guds finger, sier Helge.
På somali-vis
Bønneropene har lagt seg. Fredagens formanende og til tider skrikende tale fra byens sheiker har tatt over. Kjetil skrur ned Hillsong-lovsangen fra musikkanlegget i stua, legger vekk loggbøker og kalkulator for en liten stund for å spise ekte somalilunch. Koneemnet for Kjetil som ligger i den somaliske hushjelpen som serverer maten er allerede en veletablert spøk blant IAS-medarbeiderne i Sheik.
- De mener det er en ’perfect match’, men kona skal nok være norsk. Somalidamene her nede får bli en kriseløsningen om alt skjærer seg, sier Kjetil.
Hvor mange har du i så fall planer om å skaffe deg da?
- Alt mellom en og ti somalidamer høres fint ut, smiler Kjetil, som allerede har gravd fingrene sine godt ned i maten han spiser - på ekte somali-vis.
fredag 26. juni 2009
Businessmann i Somaliland
Lagt inn av
Carl Bernstein
kl.
13:35
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar