
I et av verdens farligste hjørner har Kjetil (28) bestemt seg for å maksimere talentene han har fått for økonomi, gründervirksomhet, penger og business.
I Sheikh (Somaliland): Kristian Fjeldstad
- Jeg liker ikke å snakke om kall. Jeg snakker heller om at livet handler om å maksimere det man har fått av Gud, og at livet gir ulike muligheter for å gjøre det. Dette er en av mulighetene livet har gitt meg, som jeg har kastet meg på, forteller Kjetil fra Stavanger, bosatt i Sydney og for tiden arbeidende i Somaliland.
- Det handler om prioriteringer
Med toppkarakterer fra både Norges Handelshøgskole i Bergen og University of Sydney, samt flere gode investeringer de siste årene skulle man tro rogalendingen siktet mot noe helt annet enn et enkelt bistandsliv i Somaliland, på den utsatte spissen av Afrikas Horn.
- Alt handler om prioriteringer, og hva man vil oppnå. Jeg har et businessinstinkt og er veldig glad i business, men det er ikke mitt primære mål å bli rik. Penger er et middel, ikke et mål, og man kan bruke de til å maksimere egne rikdommer, eller til sosiale hensikter. Jeg har valgt det siste. At det er farlig er egentlig en bonus. Da kjenner jeg at jeg lever. En viss risk har alltid appelert meg, så hvorfor ikke?, spør Kjetil.
En annerledes arbeidsplass
Det er fredag formiddag i den muslimske fjellbyen Sheikh i Somaliland. Innkallingen til fredagsbønnen ljomer høyt utover hele byen. Vi er langt hjemmefra, og det er varmt. I et hus, omringet av en høy, beskyttende mur og med bevæpnede vakter utenfor døra sitter Kjetil med halvårsregnskapet for International Aid Service (IAS), organisasjonen han jobber for.
- Det er noen ganske suspekte utbetalinger her. I følge regnskapet har vi blant annet brukt 3800 liter med diesel, men det samme regnskapet sier at vi har betalt for 4600 liter. Samtidig ser jeg at vi betaler altfor mye for dieselen. Det er umulig å se alt, men jeg prøver å ta noe hver gang, sier Kjetil.
Ønsker mer kompetanse ut i feltet
Kjetil nyter like stor respekt for arbeidet i Somaliland, som han gjør i Norge. Han bruker sine talenter for hva det er verdt gjennom å lage gode modeller for å få bedre oversikt over regnskapet, han lærer opp de afrikanke arbeiderne i regnskapsføring, kommer med økonomiske råd for prosjektet, vurderer muligheter for forbedring i alle ledd, og med sin teknoloiske innsikt fungerer han også som en slags IT-sjef for arbeidet.
- Jeg tror faktisk det er ekstremt viktig at utviklingssarbeid rekrutterer arbeidere med god kompetanse. Ikke bare innen utviklingsstudier, men også innen økonomi og ledelse. Det handler jo stort sett om å finne best mulig løsninger for å utnytte de til tider svært få ressursene man har til rådighet, sier den reflekterte rogalendingen.
Saken fortsetter under bildet
GODT LIKT: Kjetil er godt likt blant folket i Sheikh, og de kan ikke få takket han nok for innsaten han legger ned.
Guds finger
Mannen som startet IAS- prosjektet i Somaliland for seks år siden, Helge (68), er overlykkelig over å ha fått kompetansen til Kjetil med på laget.
- Det er stort å se hvordan Gud jobber. Når Gud gir et kall, i mitt tilfelle arbeid i Somaliland, og man følger kallet man har fått, vil Gud sørge for at man får det man trenger. Revisjonen vår var en stor utfordring inntil Gud gav oss økonomigeniet, Kjetil, en formiddag i Lørenskog for to år siden. Han ivret etter mer ansvar på Afrikas Horn, og vi ivret etter å gi bort ansvar. Det er ikke tilfeldigheter - det er Guds finger, sier Helge.
På somali-vis
Bønneropene har lagt seg. Fredagens formanende og til tider skrikende tale fra byens sheiker har tatt over. Kjetil skrur ned Hillsong-lovsangen fra musikkanlegget i stua, legger vekk loggbøker og kalkulator for en liten stund for å spise ekte somalilunch. Koneemnet for Kjetil som ligger i den somaliske hushjelpen som serverer maten er allerede en veletablert spøk blant IAS-medarbeiderne i Sheik.
- De mener det er en ’perfect match’, men kona skal nok være norsk. Somalidamene her nede får bli en kriseløsningen om alt skjærer seg, sier Kjetil.
Hvor mange har du i så fall planer om å skaffe deg da?
- Alt mellom en og ti somalidamer høres fint ut, smiler Kjetil, som allerede har gravd fingrene sine godt ned i maten han spiser - på ekte somali-vis.
fredag 26. juni 2009
Businessmann i Somaliland
Lagt inn av
Carl Bernstein
kl.
13:35
torsdag 25. juni 2009
onsdag 24. juni 2009
Det fangede øyeblikk i Somaliland del 2

Meg sammen med en av Sheiks absolutt mest betydningsfulle personer, Mohammad Haile. Har fått en veldig fin tone med han, og han har tatt oss med rundt i Sheik to dager på rad nå. Her tok vi oss tid til å posere sammen på Mohammeds vannmelonåker..
IAS, International Aid Service, er prosjektet jeg besøker i Somaliland. Her er bilder fra treplantingsprosjektet IAS har satt igang i ørkenen Sheik. 
Kjetil jobber som økonomisk rådgiver for IAS, og er her for å sjekke årsregnskapet for prosjektet. Det meldes i skrivende stund blant annet om "uvanlig høye dieselpriser" i regnskapet...;)
Lagt inn av
Carl Bernstein
kl.
20:03
Det fangede øyeblikk i Somaliland
Tospannet på tur på Afrikas Horn.
Å spise med hendene er en klassiker. For anledningen på en restaurant på vei fra Hargeisa til Sheikh, der eieren av restauranten er bosatt i Norge.
Et lite informasjons- og planleggingsmøte med landets undervisningsminister hører selvfølgelig med på tur!
Vi tar en prat, over en flaske cola, med redaktøren i Somalilands ledende webavis, Somalilandpress.com
Somalierne vi har møtt mener generelt at amerikanerne er roten til all elendighet i verden. Allikevel har Obama-hypen også klart å nå inn til Somalilands hovedstad, Hargeisa. Og, "Yes, they can", også i Somaliland!
Lagt inn av
Carl Bernstein
kl.
18:09
Ledestjerne eller døgnflue?
De kommende månedene avgjøres det om Somaliland er ledestjernen på Afrikas Horn hele verden håper på, eller om det kun var en døgnflue i et håpløst område av verden.
Ulik alle andre stater i verden som kjemper for løsrivelse, fungerer Somaliland bedre enn territoriet det ønsker å løsrive seg fra - nemlig Somalia. landet som er verdens beste eksempel på hvordan en mislykket stat kan se ut. I lys av det skulle man tro verdenssamfunnet stod samlet for å heie frem den nye staten, som mange ser på som et stort lyspunkt i en ellers mørk og vanskelig del av Afrika. Det er allikevel kun Etiopia som anerkjenner Somaliland som selvstendig stat, resten av verden nøler med å gjøre det.
Skjøre grunnpilarer
Somalilands argumenter for at de fortjener anerkjennelse hviler på to grunnpilarer som i dag helt eller delvis fungerer i landet; fred og demokrati. Dessverre er dette to enormt skjøre og utsatte grunnpilarer i et av verdens tøffeste områder:
- Somaliland er i sporadiske kamper mot deres nærmeste østerlige Somali-nabo, Puntland (basen der den verdenskjente piratvirksomheten opererer fra). Puntland vil, i motsetning til Somaliland, være en del av republikken og anarkiet Somalia, og mener Somaliland skal være det samme, men ønsker samtidig større frihet ovenfor Somalia. Puntlands tilnærmingsmåte ovenfor Somaliland er krig. Dødstallene over drepte soldater og sivile fra disse kampene øker stadig.
- I oktober ifjor var det som ligner på fredlige tendenser i regionen kraftig redusert. Koordinerte selvmordsbombere sprengte deler av presidentens kontor, deler av etiopisk handelsdelegasjon base og også FNs utviklingsprograms base (UNDP). Alle midt i hjertet av hovedstaden Hargeisa i Somaliland. Bedre blir det ikke av at menneskerettighetsorganisasjoner verden over stadig kritiserer de påfølgende sikkerhetstiltakene landet har iverksatt, som ikke tilstrekkelig.
- Størst bekymring er det allikevel knyttet til det til nå noenlunde fungerende demokratiet som kan synes å stå foran sin største utfordring til nå. Landet venter fortsatt på gjennomføringen av presidentvalget som var ment å bli gjennomført i 2008, men som nå er utsatt hele fem ganger. Utbredt valgfusk og korrupsjon er hovedgrunner til at valget per dags dato ikke lar seg gjennomføre.
Det er samtidig lyspunkter som gir håp på veien. Først, og viktigst, er forpliktelsen og engasjementet befolkningen i Somaliland har for å leve i et fredfullt land. Når alternativet er å igjen ende som Somalia, er engasjementet for fred blitt lik en nasjonal bevegelse, som synes å være så sterk at selv ikke et mislykket valg kan velte det over ende.
Det andre er landets politikere og deres vilje til å godta et valgresultat. Landet har allerede vært vitne til at en opposisjon har akseptert et valgtap, tross i at det viste seg kun å være 80 stemmer som skilte. Dette sies fortsatt å være en moral som gjelder i de ulike partikontorene, noe som absolutt er til Somalilands fordel.
Verdens mest bekymringsfulle hjørne
Dog, hvis det forestående valget vekker mistanke om valgfusk og/eller korrupsjon, eller det fortsatt utsettes på ubestemt tid, vil landets rykte som en oase med stabilitet i en region kjent for ustabilitet svinne sakte men sikkert hen. Resultatet av det er at Somalilands håp, om og argument for, anerkjennelse blant verdenssamfunnet, svekkes betraktelig. Med det svinner også håpet om at Somaliland kan være inngangsbilletten til en sårt etterlengtet løsning på spissen av Afrikas Horn, verdens mest bekymringsfulle hjørne. Dessverre, for både Somaliland og verdenssamfunnet forøvrig.
Kilde: Tristan McConnell - Somaliland: Electoral Hiccups
Videre lesning: World and USA must relief Somaliland from terror infested Somalia
Lagt inn av
Carl Bernstein
kl.
13:57
tirsdag 23. juni 2009
Eksotisk og uoppdaget
Livstegn fra Afrikas Horn.
Etter en dag i hovedstaden, Hargeisa, er jeg nå i en liten storby ved navn 'Sheikh'. Hargeisa og Sheik er begge i Somaliland, og begge steder kan karakteriseres som svært så eksotisk og 'uoppdaget'.
Om Somaliland: Trykk her
Om Hargeisa: Trykk her
Lagt inn av
Carl Bernstein
kl.
21:04
