Somaliland

Ledestjerne eller døgnflue?

De kommende månedene avgjøres det om Somaliland er ledestjernen på Afrikas Horn hele verden håper på, eller om det kun var en døgnflue i et håpløst område av verden.

Ulik alle andre stater i verden som kjemper for løsrivelse, fungerer Somaliland bedre enn territoriet det ønsker å løsrive seg fra - nemlig Somalia. landet som er verdens beste eksempel på hvordan en mislykket stat kan se ut. I lys av det skulle man tro verdenssamfunnet stod samlet for å heie frem den nye staten, som mange ser på som et stort lyspunkt i en ellers mørk og vanskelig del av Afrika. Det er allikevel kun Etiopia som anerkjenner Somaliland som selvstendig stat, resten av verden nøler med å gjøre det.

Skjøre grunnpilarer
Somalilands argumenter for at de fortjener anerkjennelse hviler på to grunnpilarer som i dag helt eller delvis fungerer i landet; fred og demokrati. Dessverre er dette to enormt skjøre og utsatte grunnpilarer i et av verdens tøffeste områder:

• Somaliland er i sporadiske kamper mot deres nærmeste østerlige Somali-nabo, Puntland (basen der den verdenskjente piratvirksomheten opererer fra). Puntland vil, i motsetning til Somaliland, være en del av republikken og anarkiet Somalia, og mener Somaliland skal være det samme, men ønsker samtidig større frihet ovenfor Somalia. Puntlands tilnærmingsmåte ovenfor Somaliland er krig. Dødstallene over drepte soldater og sivile fra disse kampene øker stadig.

• I oktober ifjor var det som ligner på fredlige tendenser i regionen kraftig redusert. Koordinerte selvmordsbombere sprengte deler av presidentens kontor, deler av etiopisk handelsdelegasjon base og også FNs utviklingsprograms base (UNDP). Alle midt i hjertet av hovedstaden Hargeisa i Somaliland. Bedre blir det ikke av at menneskerettighetsorganisasjoner verden over stadig kritiserer de påfølgende sikkerhetstiltakene landet har iverksatt, som ikke tilstrekkelig.

• Størst bekymring er det allikevel knyttet til det til nå noenlunde fungerende demokratiet som kan synes å stå foran sin største utfordring til nå. Landet venter fortsatt på gjennomføringen av presidentvalget som var ment å bli gjennomført i 2008, men som nå er utsatt hele fem ganger. Utbredt valgfusk og korrupsjon er hovedgrunner til at valget per dags dato ikke lar seg gjennomføre.

Lyspunktene
Det er samtidig lyspunkter som gir håp på veien. Først, og viktigst, er forpliktelsen og engasjementet befolkningen i Somaliland har for å leve i et fredfullt land. Når alternativet er å igjen ende som Somalia, er engasjementet for fred blitt lik en nasjonal bevegelse, som synes å være så sterk at selv ikke et mislykket valg kan velte det over ende.
Det andre er landets politikere og deres vilje til å godta et valgresultat. Landet har allerede vært vitne til at en opposisjon har akseptert et valgtap, tross i at det viste seg kun å være 80 stemmer som skilte. Dette sies fortsatt å være en moral som gjelder i de ulike partikontorene, noe som absolutt er til Somalilands fordel.

Verdens mest bekymringsfulle hjørne
Dog, hvis det forestående valget vekker mistanke om valgfusk og/eller korrupsjon, eller det fortsatt utsettes på ubestemt tid, vil landets rykte som en oase med stabilitet i en region kjent for ustabilitet svinne sakte men sikkert hen. Resultatet av det er at Somalilands håp, om og argument for, anerkjennelse blant verdenssamfunnet, svekkes betraktelig. Med det svinner også håpet om at Somaliland kan være inngangsbilletten til en sårt etterlengtet løsning på spissen av Afrikas Horn, verdens mest bekymringsfulle hjørne. Dessverre, for både Somaliland og verdenssamfunnet forøvrig.


Kilde: Tristan McConnell - Somaliland: Electoral Hiccups

Videre lesning: World and USA must relief Somaliland from terror infested Somalia

Eksotisk og uoppdaget

Livstegn fra Afrikas Horn.



Etter en dag i hovedstaden, Hargeisa, er jeg nå i en liten storby ved navn 'Sheikh'. Hargeisa og Sheik er begge i Somaliland, og begge steder kan karakteriseres som svært så eksotisk og 'uoppdaget'.

Om Somaliland: Trykk her

Om Hargeisa: Trykk her

National Geographics!

Da har jeg vært ute i bushen i snart 2 uker. Tiden går altfor fort, og jeg er fullstendig klar over at det lenge har vært på høy tid med en oppdatering.

Verdt å vite. Dette er ikke en vanlig sightseeing-tur/safari-tur/ta-bilder-av-monumenter-tur. Dette er lissom noe helt annen. Noe jeg aldri har vært borti før. Det er å leve livet sitt blant afrikanere, i en liten afrikansk by. Man drar ikke til og fra jobben. Man bor midt i jobben. Det er lite naturlig å ta frem kameraet, det er ikke de store ”monument-opplevelsene” og det er ikke alt som er like interessant/naturlig å skrive hjem om. Når det er sagt, så er dette noe av det mest spennende jeg har vært med på noen gang. Det er ett eller annet inne i meg som som føler seg hjemme, når jeg er ute.

Jeg befinner meg altså i Nordøst-Kenya - Isiolo, og det kan vanskelig kalles noe annet enn The Bush of Africa, selv om jeg nok skal få oppleve enda friskere utgaver av bush-liv før jeg er hjemme i juni. Dvs... Dette er tross alt en liten by, dog laaaangt fra sivilisasjon. Men heeeelt bush er det jo ikke.

Det er uansett en helt unik opplevelse å bo så tett på lokalbefolkningen i nesten-Afrikabushen. Det kan ikke beskrives. Det er rett og slett noe helt unikt noe. Oslo og Isiolo er to forskjellige verdener, som vanskelig kan beskrives med få ord. Når man da kan gli inn i de daglige gjøremål her, i et samfunn som må sies å være ”urørt” av turisthender, og leve sitt liv som hvit mann, midt i Kenyas utkant... Ja, så er det spesielt, og det kjennes nesten uvirkelig. Noen ganger må jeg klype meg i hånda og sjekke om jeg ser på National Geographics in Africa på TV.

Flere dager i uka besøker vi to landsbyer som ligger rundt byen. Og dèt er virkelig bush. Det er folk som lever liv så milevis langt borte fra alt som heter sivilisajon at man ikke kan unngå å fascinere seg, ei heller filosofere over livets mange utganger. Da går man mange mange mange tiår tilbake til tid. Mens jeg er der gjør jeg nesten ikke annet enn å klype meg i hånda for å sjekke om det er National Geographics jeg ser på... For det er sprøtt.

Oppgavene her nede er også spennende, og det jobbes mot langsiktige mål for landsbyer. Lokale folk her nede har drømmer og visjoner som vi tar del i, og det er sykt spennende. Veldig mye bra skjer her nede, folk er enormt takknemlige for det som gjøres og det er rett og slett gode dager i Afrika for den unge, lovende.

Dette var ikke en spennende oppdatering, ei heller en veldig godt skrevet oppdatering... Men en oppdatering var det!

Er du interessert i å vite mer, så send en mail (kristian_fjeldstad@hotmail.com) eller så snakkes vi når jeg kommer hjem!

Jambo!

kristianfjeldstad.blogspot.com

! BILDESPESIAL ! BILDESPESIAL !


1. Dire Dawa i Etiopia, og gata jeg bodde i. Ikke helt som Oslo 2008, men jeg STORkoste meg...













3. Fottur i en av Etiopias fantastiske fjelldaler... Hyener, kaktuser, lokal befolkning og fantastisk natur!











4. Narkotikaet "Khat". En forferdelig rot til veldig mye av elendigheten i og rundt Afrikas Horn. Ved formiddagstider blir hele byer omgjort til 'Plata'-lignende' steder... Så og si alle er avhengig av narkotikaplanten... Jeg hadde aldri trodd omfanget skulle være så stort, og at det var så utbredt... Utrolig trist...













5. Soloppgang i Mombasa...
Unge, lovende er stadig oppe mellom 5 og 6 hver dag. I Mombasa førte det til en rekke fantastiske velkomster av sola... Her får du noen eksempler på morgenfotografen Fjeldstad i aksjon...






















6. Mombasa var en av byene hvor opptøyene var værst i Kenya. Det var spesielt å kjøre gjennom Mombasa Downtown såpass kort tid etter at flammene var slukket og skriften på veggene tørket... Huset på bildet er totalt-vandalisert..

Tilbake i Nairobi

Vi dro rett fra Etiopia til 1uke påskeferie på stranda i Mombasa. Sist fredag kom jeg nok engang tilbake til leiligheten i Nairobi.
Imorgen(onsdag) pakker vi igjen og drar nordover i Kenya, opp mot Isiolo og Wajir. Stedene vi skulle vært plassert på i januar, men som først får huse oss nå i april. Der er det veldig interessante mennesker og et spennende opplegg som venter på oss...
Der er det visstnok ok internett også, så da skal jeg være litt mer forutsigbar på updatesene..

Stay tuned...
Pass på ræ sjæl!
Takk som følger med på siden...
HEI IGJEN!

Bildet er fra meg som blir påkjørt i Nairobis gater...

Blommenholm

Emily fylte 2år den 18.Mars!
Utrolig trist å gå glipp av en så stor dag. På etterskudd sender jeg mengder med gratulasjoner til det som må være tidenes nydeligste niese.
Bildeserien taler for seg selv...


1.











3.